Elins kolleger sier at «hun ser også alle sine ansatte og hjelper til med sin kunnskap og erfaring der hun kan.» Disse ordene er et lite utdrag av det som blir sagt om årets kvinnelige forbilde, stemt frem av de ansatte i Compass Group.
For Elin Olsson har det ikke alltid vært en selvfølge å være noe forbilde. Det har vært en reise i å bli kjent med seg selv, for å kunne være god for andre.
– Hvordan reagerte du da du fikk beskjeden om at du er kåret til årets kvinnelige forbilde i Compass Group?
– For å være ærlig ble jeg ble egentlig ganske sjokkert, fordi jeg har blitt nominert tidligere. Da hadde jeg helt andre kolleger enn denne gangen. Jeg må si jeg blir ganske stolt å av å tenke på at det er en gruppe av helt nye kolleger som har nominert meg denne gangen.
Fikk ikke god lederstil gratis
Å være et godt forbilde var aldri et selvsagt utfall av Elins ledererfaring. Det har krevd mye selvransakelse, og ikke minst trening og øving på å finne ut av hvem hun selv er.
– Jeg var ikke den perfekte leder da jeg fikk en lederstilling som 21-åring. Det er jeg ikke nå heller, men på den tiden var jeg nok en litt vanskelig person å forholde seg til. Min største svakhet har alltid vært at jeg er en kontrollfreak, sier Elin.
Elin hevder selv at hun ikke har de typiske personlighetstrekkene som gjør at man nødvendigvis blir godt likt på en arbeidsplass. De finnes egentlig ikke naturlig i hennes egen verktøykasse. De egenskapene har hun måttet jobbe steinhardt for å opparbeide seg helt siden hun ble restaurantsjef som 25-åring.
– Først da jeg fikk den jobben og fire års ledererfaring, forstod jeg at om jeg skulle bli likt, måtte jeg lære meg flere sosiale ferdigheter. Jeg måtte lære meg å forstå at folk er forskjellige, og at man kan dra nytte av alle disse forskjellene.
Samtidig som Elin måtte lære seg å se ulikheter i mennesker rundt seg, var hun også nødt til å gjøre en jobb overfor seg selv.
– Jeg måtte lære å kjenne meg selv, og jeg måtte lære meg å håndtere mine egne svakheter for å tilpasse meg folk rundt meg. Det er et arbeid som pågår kontinuerlig, og jeg lærer nye ting om meg selv hele tiden i dag også.
Det startet med mamma og pappa
Når Elin forteller om seg selv og sin oppvekst er det lett å forstå at hun har en bakgrunn hvor verdier og medmenneskelighet har vært viktige vilkår. Hennes store forbilder er og var hennes to foreldre.
– Jeg fikk det følelsesmessige av min mor og arbeidsetikken av min far. De lærte meg mange verdier. Selv om jeg har hatt «mye personlighet» opp gjennom årene, har jeg takket være mine foreldre god nok oppdragelse i ryggsekken til å ønske å bli en bedre person, forteller Elin.
Dette er noe hun tenker ofte på etter at hun fikk egne barn. Hvilken påvirkning hun selv har på andre. Å vite hva som er rett og galt. Livserfaring og arbeidserfaring kommer ikke når man er 20, ifølge Elin. Det må man opparbeide seg gjennom et livsløp.
– Jeg vil si at alt startet med mamma og pappa – måten de oppfostret meg på. Det var ikke behov for andre forbilder ellers. Det var nok å se til mine nærmeste, og for eksempel måten mamma håndterte sin kreftdiagnose på i 13 år. Hun kjempet en forbilledlig kamp, som dessverre sluttet feil. Jeg vil også være like sterk som henne.
Nå inspireres Elin av alle kollegene i Compass Group, og det at hun er en del av et arbeidsmiljø hvor hun kan hente energi fra de gode medarbeiderne hun har rundt seg. Å få en slik anerkjennelse av de som også inspirerer henne selv, betyr mye.
– Det gjør jo at man vokser noen centimeter, og tenker at det i hvert fall er noe man gjør riktig, og at det ikke er så «gærent» det man gjør hver dag. At det kanskje ikke bare er jobben man gjør, men at man også er en god kollega som folk setter pris på. Det er noe jeg ønsker å være, og noe jeg jobber for.
Er seg selv hjemme og på jobb
Døgnet har ikke mange nok timer til å ha flere personligheter. Elin liker ha å ha kontroll på sakene hjemme også. Kikker du inn i ett av hennes kjøkkenskap står alle kopper med hanken i samme retning. Hjemme er hun samtidig også mamma til sine tre jenter. Det har gjort henne mykere med årene, noe som også har påvirket henne på arbeidsplassen.
– Stakkars mannen min. Jeg får det til å høres ut som jeg er umulig å omgås og håpløs å leve med. Vi har faktisk tiårsjubileum nå på kvinnedagen, så vi har jo klart oss gjennom hverandres styrker og svakheter. Det er vi blitt sterke på, forteller Elin.
– Hvilke råd vil du gi til andre som vil være et forbilde?
– Det aller viktigste man gjør er å lære å kjenne seg selv, og akseptere hvem man er. Jeg tror man må jobbe med seg selv og tilpasse seg andre mennesker. Man kan ikke være bestevenn med alle, men det er en del av livet og arbeidet det også. Det jeg har lært er at om du er generelt hyggelig, kommer du langt i livet. Det dreier seg om å si hei, spørre folk om hvordan det går, og si takk når man har noe å takke for.
– Det er faktisk ikke så mye annet som skal til enn å gjøre et forsøk på å være hyggelig, avslutter Elin.