Dia de los Muertos – mystikk, tradisjoner og mat

Dia de Los Muertos, eller de dødes dag er en viktig kulturell meksikansk høytid på UNESCOS World Heritage liste og årets siste ATW-aktivitet i våre kantiner.

Dia de Los Muertos, eller de dødes dag, er en viktig kulturell meksikansk høytid på UNESCOS World Heritage liste og årets siste ATW-aktivitet i våre kantiner. I en to dager lang fest fra 1. – 2. november hyller man de som har gått bort og feirer gjensynet med spreke farger, blomster, god mat og musikk. Et symbol på at både livet og døden ikke skal fryktes, men feires.

-Det er vår viktigste høytid og den ligger dypt i folkesjelen. Det er en blanding av religion, kultur og magien rundt de mystiske tingene man ikke forstår, men som allikevel er til stede.

2.november skjer det noe spesielt i landet mitt, eller hvor hen man feirer Dia de los Muertos, smiler Laura.

Hjelp til å finne veien hjem

Ifølge populær tro åpner det seg et vindu fra 29.oktober hvor de avdøde har guddommelig tillatelse til å besøke venner og slektninger på jorden og igjen glede seg over livets gleder. For at de skal få være med på festen trenger de hjelp til å finne veien hjem.

-Vi setter frem de tingene vi tror gjør veien lettere for de døde til å finne tilbake.

Ofrenda – et midlertidig alter – settes opp i dagene før Dia de los Muertos og dekoreres med bilder av de avdøde i familien, lys; slik at flammene skal vise veien hjem og blomsten cempasuchil – de dødes blomst – som både i sin sterke oransje farge og gode lukt trekker de døde hjem.

I tradisjonens tro er gudinnen av underverdenen – La Catrina – alltid med på feiringen

-Det settes også frem mat og drikke som den døde likte godt. I tillegg har vi alltid mole (en tradisjonell meksikansk saus laget av sjokolade), tamales og pan de muerto – dødsbrød. Det er supergodt og har masse sukker fordi de døde er veldig glad i sukker, forteller Laura.

For å slukke sukkersuget settes det også frem hodeskaller laget av sukker eller sjokolade.

-Hodeskallene kommer fra Aztekerne, forklarer Laura. I den kulturen var hodeskaller trofeer og å få en hodeskalle var en stor ære.

Det settes også frem vann for å slukke tørsten til de som har reist langt, kakao til å varme seg på etter den lange reisen, røkelse som renser energi og skremmer bort uvelkomne ånder som prøver å snike seg inn, og en bue som symboliserer døren mellom livet og døden.

Festen

– Du rører ikke maten 1.november fordi da skal de døde forsyne seg, men 2.november samles alle i familien og man spiser godteri, drikker Mezcal og tequila og har en stor fest fordi de døde fant veien hjem og kom på besøk.

Det er nydelig, god stemning og en så fin feiring. En stor fest som man har gledet seg over å pynte til, og til å sette frem mat til og til å treffe familien, smiler Laura.

Aldri farvel, men på gjensyn

I tradisjonens tro er gudinnen av underverdenen – La Catrina – alltid med på feiringen. Hun sørger for at de døde følger reglene og reiser tilbake etter festen. Man sier aldri farvel, men vi ses igjen.

– Selvfølgelig opplever man sorg når noen går bort, men døden betyr ikke noe negativt i meksikanske tradisjoner. Man vet at dette kun er begynnelsen på en reise til et annet sted, og at alle de sjelene som har gått bort kommer tilbake til Dia de los Muertos, avslutter Laura med et varmt smil.

Vi gleder oss både til maten, stemningen og mystikken når Dia de los Muertos markeres i våre kantiner i løpet av november.


Møt Laura

Laura er engasjert og varm, og driven hennes har gitt henne mange spennende roller. Allerede før hun begynte å jobbe i Compass Group i 2010 hadde hun jobbet i oppvasken, som servitør, hovmester og rukket å utdanne seg som sommelier. I Compass Group begynte hun raskt å bygge karriere.

-Jeg har bygget opp karrieren min i Norge takket være Compass. Da jeg begynte i DNB var jeg konferansevertinne, men min leder så potensiale i meg og plutselig var jeg ansvarlig for hele møtesenteret og ble kantineleder der (på DNB). I dag sitter jeg her med ansvar for 4 bygninger, smiler Laura.

I jobben som site manager trives Laura best med personalet og personalansvaret.

-Og selvfølgelig kundekontakt. Jeg er 110% sikker at jeg ble født for å ha evne til å ha kunderelasjoner. Jeg bare elsker det! Jeg elsker kundekontakt, kunderelasjoner, passe på kunder, være til stede – lese tankene deres og levere!

4 kjappe med Laura:

Favorittråvare: Koriander

Favorittredskap på kjøkkenet: kniv – uten tvil

Beste matopplevelse: Jeg har spist kenguru og krokodille. Det var så godt. Spiste det i Sydney og det var kombinasjonen av hele opplevelsen som gjorde det spesielt. Men, hvis jeg kan få lov til å si en ting til – det er uten tvil, elgkjøtt. Jeg visste ikke at man kunne spise elg før jeg kom til Norge og Øyvind (Lauras ektemann) tok meg til Alta noen måneder etter at vi giftet oss, og vi fikk servert elg og jeg husker fortsatt at det var en av de beste matopplevelsene jeg har hatt.

Kenguru var en opplevelse, men elgkjøtt er magisk.

Nå har jeg blitt vegetarianer så jeg har sagt til Øyvind at hvis han til mitt 50-årslag serverer fersk jaktet, ekte hjemmelaget elg – er jeg ferdig!

Favorittrett: I Norge – elg. I Mexico – Chile en Nogada og Mole. Og tortillas – mais tortillas rett fra butikken. Når du er barn får du de med salt. Minnene jeg har fra jeg var liten var at når vi dro med mamma til butikken, mens mamma handlet så fikk vi en tortilla med salt. Den ble rullet sammen og så gikk vi rundt med den. Du kan ha på alt fra kjøtt og grønnsaker. Jeg pleier å si at det er vårt type brød.

Del Via:

Les også

Around the world: Japas

Første ATW-aktivitet ut i år er Japas – japansk tapas. Her møtes den spanske og japanske kulturen i et hav av små retter, fylt med spennende smaker.

Diwali bringer lys til vintermørket

Årets siste «Celebrations: Around the World» er den indiske lysfesten Diwali. Vi ble med på feiring i Entras kantine på Posthuset i Oslo.

Det spirer og gror i Kristins grønnsakshage

Høsten er høysesong for noen av de beste norske råvarene og i Kristins grønnsakshage bugner det.